Mobbing

Har dere noen gang tenkt på hva dere sier og gjør til/mot folk? Eller hva dere faktisk ikke sier eller gjør? Det tenker jeg mye på.. Kansje fordi jeg ble mobbet i gjennom hele barneskolen og noe på ungdomsskolen. Jeg tenker hvis noen hadde sakt eller gjort noe anneledes noen ganger hadde jeg vært en annen i dag, både på godt og vondt. For eksempel satt jeg i bilen og ventet på samboeren min og datteren min tidligere i år. Etter hvert begynte ganske mange skolebarn og gå forbi å skulle gjennom en undergang (bilvei før, men nå er det satt opp bom der, så noe smalt å passere..) da så jeg en gutt på sykkel som stoppet en annen å nektet å slippe han forbi. Jeg tenkte at det er vell "tull" å han slipper vell den andre gutten forbi. Men minuttene gikk, jeg kjente jeg ble så sint at jeg raset ut av bilen. Gikk opp til guttene. Det hadde også samlet seg flere der som så ut som var venner med han som stoppet den andre. Også tenkte jeg med meg selv, hva faen sier man til slike barn? Jeg tok det som mobbing det han gjorde(la oss kalle han mobberen, for å ikke rote oss bort i han, han og han her...) så jeg følte litt samfunnsansvar å ta for meg den der "mobberen". Men så sint som jeg var slet jeg litt med å finne ord. Men endte opp med å snakke høyt å tydelig så kansje han skjønte litt, og tilogmed kansje aldri(!) gjør sånn mot noen igjenn. Jeg holdt han igjenn ganske lenge også(ikke fysisk)rett å slett bare for å la han kjenne litt på hvordan det er å ikke "tørre" å trosse en mer dominerende person. Jeg tenker fremdeles på hvordan han var til meg, ufin å frekk. For han hadde vell ikke noe problem med å stå der med meg hele dagen han, ikke hadde han hadd noe i mot om jeg hadde sperret for han heller. For han kunne fortelle at han kunne dra tilbake å ta en annen veg han. Makan! Jeg tenker på hvor foreldrene er i mange tilfeller jeg, hvet de ikke hvordan barna sine er? Eller bare "driter" de i det? Jeg føler det stort sett er mobbeoffer og politikere(og andre som må tale folket sine saker..) som handler mot mobbing. Synd synes jeg. Folk som ikke bryr seg/ikke gjør eller sier noe eller de som faktisk mobber burde. Blitt tatt tak i. Opplyst så det går inn til folk. Alle synes jo mobbing er grusomt, til og med de verste av de verste mobberne. Men hvorfor slutte? De lever i sus og dus ingen sier det de gjør er galt(på en måte de forstår..) de hver seg selv til langt opp i skyene, noen får tilogmed sosial status av å mobbe. Det er klart at mobbere heller ser det enn ofrene sine. Jeg føler jeg glir ut her... Men påenget er SLUTT OG MOBB! Er dere ikke eni? Er det en mobber der som tørr stå for det du gjør? Tør du si hva du driver med? TØR du stoppe? Tenker du noen gang på ofrene dine? Hva vil du med mobbingen din? Det hadde jo vært flott å vist noe av dette.. Bare for å forstå mer av det så mange her i verden går igjennom! .. Og litt tilbake til temaet her da! Mobberen syklet videre etter hvert og han gutten som ble stoppet dro i det jeg begynte å snakke med mobberen. Så så ikke han noe særlig. Men jeg liker å tro at jeg gjorde mye for han! Å at mobberen tok til seg noe av det jeg sa. Takk for meg. Ha an fantastisk kveld videre!:)